0

Snowboardguide

Er du helt fersk og har vanskeligheter med å finne frem til det perfekte snowboard-setupet?

Her er litt info for å lettere finne frem i brettjungelen.
Du er selvsagt også hjertelig velkommen til å ta turen innom din lokale Session-butikk.

- Gode råd, veiledning, løs drøs og stort utvalg!

Hva skal du bruke brettet til?

Hvis du først definerer hva du skal bruke brettet til, altså hva slags type kjøring brettet skal brukes til, er det lettere å gå inn på de ulike brettene som faller inn under den eller de kategoriene.

Freeride
Brett er retningsbestemte. De har en directional fasong og passer for de som skal kline til nedover fjellsidene, både preparert og upreparert løyper. Tailen på brettet er kort og nesa er lenger, gjerne bredere. Dette gir bedre flyteevne i løssnø. Dette er et brett man kjøper for å kjøre pudder i fjellsidene eller hardpakket løype hvor fart og lange svinger er gjeldene.

All mountain
Dette er brett som er laget for å skulle passe det meste av kjøring. De er stort sett directional, altså retningsbestemt. Dette er brett for deg som skal ha ett brett og bruke det til alt; litt vanlig kjøring, litt skogkjøring og kanskje innom i parken en tur på vei til varmestua. De fleste nybegynnere faller ofte inn i denne gruppen, men her kan både viderekommen og eksperten finne sitt yndlingsbrett. Denne type brett er ofte lettkjørte.

Freestyle
Denne gruppen av brett er laget for triksing. Brettene er ofte twin(like foran og bak) og passer da for like kjøreegenskaper i begge kjøreretninger. Om du hovedsakelig skal pumpe runder i parken og jibbe rundt, velger du et mykt freestylebrett. Skal du kjøre store hopp og halfpipe, velger du et stivt brett. Det stive brettet gir deg god stabilitet i høyere fart.

Jibbing
Dette er veldig myke brett som er beregnet på kreativ lek på alt og ingenting. Om du skal kjøre rails, boxer, trær, piknikbord osv. Denne typen brett egner seg ikke for å kjøre store fjellsider eller isete løyper da kantgrepet ikke nødvendigvis er det beste.

Obs.
Ikke alle bindinger passer til Burton sine brett.
Les mer detaljert om bindingene inne på produktet her på nettsiden.

Hvor gode kjøreferdigheter har du fra før?

Nybegynner
Du har nok med å svinge fra kant til kant, stoppe og småhoppe på kulene. Brettene er myke og lettkjørte. Disse er derfor også de rimeligste brettene da det ikke trengs masse ekstra teknologi for å fremme spesielle kjøreegenskaper. Ha i bakhodet at læringskurven er bratt, så om du har tenkt til å kjøre masse, kan det lønne seg å legge litt mer penger i brettpakken du kjøper.

Viderekommen
Du er komfortabel med høy hastighet. Kanskje du også kan spinne litt på de mellomstore hoppene? Eller lært deg salto? Da er de mellomstive brettene mer passende for deg. Litt stivere brett skaper mer stabilitet og takler mer aggressiv kjøring hvor man må ha bedre kantgrep. Disse brettene gjøres gjerne litt lettere og det blir puttet inn teknologi for å øke levetiden, farten og popen(Spensten) i brettet. Dette er gruppen der man har mest å velge i.

Avansert
Du er komfortabel i hele fjellet, fra løssnøen til den store terrengparken. Du vet hvordan du skal kjøre for å utnytte brettets egenskaper. Du kan kjøre mer aggressivt og med høy fart. Da bør du se på de stivere brettene med god såle og diverse andre spesifikke egenskaper.

Dette er en litt dyrere prisklasse, men kjører du på dette nivået, vil du ikke bli fornøyd med et brett basert på nybegynner nivå.

Lengde / Bredde

Lengde på brettet
I all hovedsak kan du tenke deg at brettet er i riktig lengde om det rekker deg et sted mellom haken og nesa, men dette er en veldig generell regel.

Er du tung bør du ha et litt lengre brett og er du veldig lett trenger du ikke et spesielt langt et.
Altså bør du ta hensyn til vekten også for å få det beste ut av brettets egenskaper. Dette står som regel oppført på alle leverandørenes hjemmesider

Bredde på brettet
Når er brettet passe, og når bør man vurdere et bredere brett? De fleste brett kommer i egne varianter som er ekstra brede.
Er skoen mer enn 2 cm over kanten kan man risikere å få ”toedrag” eller ”heeldrag” når man ligger på kant. Det er ikke noe moro. For å unngå dette kan man kjøpe et bredere brett. Når man må opp i 45 eller mer i sko kan det være lurt å se etter ”mid-wide” eller ”wide” versjoner.

Bredere brett gir bedre flyteevne i pudder og en mer stabil flate å lande på, mens smalere brett er raskere fra kant til kant. Er du usikker, kan du spørre oss om hjelp.

Valg av Bindinger

Det finnes nok av bindinger å velge i, men ikke alle passer like godt til alt.
Først kan vi definere stivhet på bindingene. De fleste bindinger rangeres i en skala fra 0-10 der 10 er stivt.

1-2 = myk                                     Størrelse:
3-5 = medium                           – S = 38 – 41
6-8 = stiv                                   – M = 41-43
8-10 = veldig stiv                     – L = 43 +

Obs:
Størrelsene kan varierer noe fra merke til merke.
Ikke alle bindinger passer til Burton sine brett.
Les mer detaljert om bindingene inne på produktet her på nettsiden.

Park eller freestyle
Bruker du mesteparten av tiden din i terrengparken på hopp og rails, bør du se på bindinger med myk/medium flex. Dette gir deg større rom for feil, enklere landinger og muligheten til å tweake tricks og grabs.

All mountain
Skal du kjøre litt over alt; pudder, preparerte løyper, park osv faller du inn under denne kategorien. De fleste vil vanligvis bruke medium flex da det er det mest egnede for generell bruk. Er du en av som kun skal ligge på kant nedover den bratteste løypa har du sannsynligvis et stivt brett og bør nok også velge en stiv binding.

Freeride
Kjører du ned bratte dype fjellsider, enten i terrenget eller i bakken, men i stor fart, bør du velge stive bindinger. Da får man kjappere respons og energioverføring slik at det er lettere å gå stort og fort.

Valg av Boots

Boots er kanskje den delen som er vanskeligst og viktigst å kjøpe riktig. Det kan utgjøre forskjellen på en bra eller dårlig dag i bakken.
Fasong og passform er forskjellig fra merke til merke, men også innenfor de ulike modellene innenfor samme merke.

Dette er ting du burde ha fokus på:

Stivhet.
Stivheten i en boot vil variere. For nybegynnere vil mykere snowboardsko være å foretrekke. Den vil være komfortabel og mer tilgivende som er en fordel i starten. Etterhvert som erfaringer kommer så vil en stivere sko være en stor fordel for kjøreegenskapene. En stivere sko gir deg bedre respons i brettet, enklere å flytte vekten fra tå- til hælkant, mer sidestabil og avlastende gjennom en lang dag i bakken. – I tillegg er stivere sko mer holdbare og varer i flere sesonger.

Passform
Komfort og fotfeste er viktig her. Innerskoen(liner) er laget av ulike stofftyper som former seg og gir litt etter når du begynner å bruke de. De tilpasser deg til en viss grad etter foten din. I en snowboardsko som passer perfekt bruker du hele lengden til skoen, men uten å krasje i tuppen. Den sitter tett rundt på sidene også, men den klemmer ikke på noen vonde punkter.

Når skoen er ferdig strammet på foten bør du kunne kjenne at du akkurat ikke krasjer foran, men at tåen er helt framme. Bakover ønsker du at helen skal sitte så godt fast som mulig. Kjipper hælen noe mer enn en halv cm vil du miste mye av flexen og ytelsen av skoen og kanskje du burde ha en annen passform?

Mange merker har formbare innersko. Kjøper du en av disse kan du varme opp skoen med en hårføner hjemme, for så å stramme skoen som du ville gjort i bakken. Da vil du få formet de mer eller mindre etter foten din før du drar i bakken.

Hva er forskjeller på damesko og herresko?
Hos damer er både legg og hel smalere, og leggmuskelen sitter lavere. Derfor er også skoene ganske ulike. Dette betyr ikke at damer ikke kan kjøre med herre sko, men er du en ”vanlig” bygd frøken, lønner det seg å velge damesko.

– Les mer detaljert om de forskjellige modellene inne på produktet her på nettsiden.

Håper dette hjalp deg raskere ut i bakken med nytt utstyr.  – God Tur!